fredag 21. august 2009

Dikt


-->
Dikt og sanger

En predikants bønn.
1. Når jeg fram for folk skal trede
med ditt ord på sannhets vei,
la min ånd bestandig bede
mer og mer om lys fra deg.

2. La meg aldri gå med ordet
uten først og hente kraft;
nyte mat fra nådebordet,
drikke av din himmelsaft.

3. Lær meg du å ydmyk være
under din den sterke hånd,
så et budskap jeg kan bære,
ledet av din Hellig Ånd.

4. Amen, amen - hør din due
når den sukker i sin nød.
La da hjertet deg få skue
der du lir en synders død.

5. Herre, vis meg hjertenøden
hos det folk jeg møte får:
at de vandrer imot døden -
nærmere hver dag som går.

Ref. Å, min Jesus, la meg lede
noen sjeler hen til deg!
Det vil engleskaren glede
når de finner frelsens vei.


EN STILLE JULENATT
En stille julenatt han kom
- uskyldig, født på jord.
Det onde fikk en evig dom,
og Han ble konge stor.

Han kom med englesang og fred
inn i et fattig hjem.
Han kom med trøst til de som stred,
et håp ble tent hos dem.
Han fikk en krybbe i en stall
den første gang han kom.
Og siden ofte med sitt kall
han ber om bedre rom:
Han ber om hjerterom hos deg,
som svak og syndig går.
Han banet har en hellig vei -
på den du vandre får.
Fra krybben ledes barnet hen
til kors og tornekrans.
Det målet var for Frelseren:
Å dø i seiersglans.


TA TID TIL
Ta tid til å lese,
ta tid til å be,
ta tid til å være
i stillhet på kne.


Ta tid til å tenke,
ta tid til å se,
ta tid til å vente
i stillhet på kne.
Ta tid til å lytte,
bli fylt av Guds fred.
Ta tid til å hvile
i stillhet på kne.
Ta tid til å leve -
og lev for Jahve.
Ta tid til å virke
i stillhet på kne.
(1977)


J O N A S B O K
Kallet (kap. 1, 2-3).
(1976-77)

Herre, la meg rømme
bort fra kallets offervei.
Veien bort fra Herrens åsyn kjennes ofte lett.
Kjødets lyst og vilje
bort fra kallet lokker meg.
Kallets skjulte smerte gjør meg motløs, vred og trett.

Hvorfor, Herre, skal jeg
gå i ørkesand min vei?
Hvorfor gå mot Østen for å rope dom og ve?
Hvorfor kan jeg ikke
tale kjærlig, ømt om deg?
Hvorfor ikke eie kallets frihet, kallets fred?

Herre, jeg vil gjerne
følge deg på kallets sti.
Jeg vil høste frukter, bære inn de hundre foll.
Fordrer du, o Herre,
at det koster alt å bli
sendebud, og tåle kallets pine, kallets sold?

La meg være, la en
annen bære kallets kval.
La meg være, la en bedre følge deg mot øst.
Visst jeg ville følge
deg, men ei i trengslens dal.
La meg være. La en annen være Herrens røst.


Bønn (kap. 2).
Jeg ropte til Gud i min ytterste nød,
og ropet steg opp ifra dødsrikets skjød.
Og tenk at han svarte og reddet meg ut.
Han hørte min røst, Han, den Hellige Gud.

Du kastet meg ned i det dypeste hav,
hvor vannstrømmer bruste omkring meg og gav
mitt hjerte og tanke en forsmak på Hel,
når brenningens bølger gikk over min sjel.

Jeg tenkte at du hadde helt støtt meg bort.
Du straffer meg strengt for den synd jeg har gjort.
Du vil ikke se meg og ta meg til deg.
Du støter meg ut på fortapelsens vei.

Da vannene omringet meg på mitt sted,
til fjellenes grunnvollers dyp seg jeg ned,
og jorderiks bommer var lukket for meg.
Men Herre, du førte mitt liv opp til deg.

Da sjelen min vannsmektet dypt i min hu,
du støtte meg bort fra ditt åsyn, o Gud.
Da så jeg en lysstr åle vinke til meg:
jeg atter skal skue ditt tempel hos deg.

I verden er mange som holder seg til
de hedenske avguders syndige spill.
De svikter, forlater din miskunnhet, Gud,
mens, Herre, jeg ofrer og holder ditt bud.

Du hørte min bønn og du frelste min sjel,
jeg takker for alt som du gjorde så vel.
Min bønn nådde fram til ditt hellige sted.
Av nåde du frelste, din nåde, Jahve.


Kongens dekret. (kap. 3, 6-10).

For Ninives konge ble saken gjort kjent.
Han stod opp fra tronen
og la av seg kronen.
Han skjønte: et budskap fra Herren var sendt.

I aske og sekk satt han dag etter dag.
Han ventet en dommer.
Han visste: det kommer
når folket lar synden bli hjertets behag.

Da sendte han påbud til hele sitt land:
Mitt råd har befestet,
profeten som gjestet
oss, sikkert må være en gudenes mann!

Vårt påbud skal gjelde for alle, enhver:
De må ikke spise,
men ydmykhet vise,
og kle seg i sekk slik at Herren dem ser.

Og nå må de rope til Gud av all makt,
fra ondskap seg vende,
all urett bekjenne,
og angre den synd de har gjort eller sagt.

Hvem vet? kanskje Herren vil angre sin dom?
Sin brennende vrede
han ville berede
sitt folk, kan bli endt, og Gud selv vende om?

Gud Herren alene kan avverge det
som venter en synder.
For ordet forkynner
fortapelsens evige, brennende ve.
(1976).

Livets største under.

Livets største under har jeg opplevd i min sjel
da jeg kom til Jesus med min synd.
For han frelste meg og gjorde alle ting så vel,
da jeg kom til Jesus med min synd.

KOR: Da jeg kom til Jesus
da jeg kom til Jesus med min synd.
Livets største under jeg opplevde i min sjel
da jeg kom til Jesus med min synd.

Livets største under, det er frelsen ifra Gud,
da han sendte Sønnen ned til jord.
For han elsket meg og valgte meg til Sønnens brud,
det var bare nåde, nåde stor.

Livets største under, det skal skje med meg til sist,
når jeg herfra jordelivet drar.
Da til Himlens skjønne land jeg går, det vet jeg visst.
Evig lykke hos min Gud jeg har.

Livets største under, jeg må synge det til deg:
Du av bare nåde kan bli frelst.
Livets største under er for deg på syndfull vei -
frelsen er for alle, hvem som helst.

KOR: Om du går til Jesus
om du går til Jesus med din synd.
Livets største under du opplever i din sjel -
om du går til Jesus med din synd.
(7. juni 1958.)

I BUNNLØS GJELD
I bunnløs gjeld til Gud jeg stod og øynet ingen vei,
som flyktning jeg i verden drog, hvorenn jeg vendte meg.
Hvor skal jeg hen med denne nød, hvor skal jeg finne livets brød?
I verdens ørkenland der er ei mat for sjelen mer.
I bunnløs gjeld - å for en lodd å drages med på jord.
Den tynger stadig sjelen ned, er større enn jeg tror.
Det tar min lyst og glede bort, når jeg får se hva jeg har gjort.
Og sjelen fylles mer av gru - når jeg er nærmest Gud.
I bunnløs gjeld på jorden her er intet mot å stå,
til regnskap for min Gud som ser - og ned mitt øye slå.
Først da går synet riktig opp, at alt i meg fra tå til topp,
er bare synd og skyld og skam, som håner det Guds lam.
I bunnløs gjeld - å for en gru å stå for Gud en dag,
å vite vite seg fordømt av ham som kjenner hjertets sak.
Det kan ei tolkes her med ord, og ei oppleves på vår jord.
Men først ved dommen stor en dag vi rett får se vår sak.
I bunnløs gjeld - det var min lodd - da jeg i verden var.
Men frelserarmen har meg nådd, den frihetsbrevet bar.
Hvor stort å høre dette bud: "Du står for Gud som Lammets brud;
Og alt tilregnet ble Guds Sønn - han tok din syndelønn!"

Å, HVOR GODT...
Å, hvor godt,
jeg fikk komme til Jesus en dag,
med min synd og min skam,
til det blødende lam.
Og fikk se, hvor han led -
for å ordne min evighets sak.
Å, hvor godt -
å få komme med alt det jeg bar,
jeg fikk legge det ned,
ved forsoningens tre;
og så fri, stemme i,
jubelsangen for frelsen jeg har.
Å, hvor godt
midt i stormen å hvile hos ham,
være fri ifra alt,
fordi han har betalt,
kunne si: Jeg er fri!
fordi synden ble lagt på Guds lam.
Å, hvor godt
å få vite at frelsen står fast,
selv om venner går bort,
og jeg lite får gjort;
da å se - på det tre,
der hvor hjertet til Frelseren brast.

DEN LØSENDE KRAFT.
Det er kraft i det hellige blod
som går ut ifra Frelserens sår.
Det kan løse og gjøre deg god,
om i dag du til Frelseren går.
KOR: Denne løsende kraften er her.
Den kan løse fra Satans bedrag,
denne løsende kraften er her.
I min Bibel fortelles om en
som var bundet i Satans bedrag.
Atten år under sykdom og men,
men befriet på sabbatens dag.
Da vår Mester til himmelen for,
gav han løfte til alle om kraft.
For han ønsker at alle på jord,
skal få del i den løsende kraft.
Du må komme til Jesus i dag
å få kjenne den frelsende makt.
Han skal fri deg fra syndens bedrag.
Det er sant det som Jesus har sagt!
Både synder og skyld kan han ta
om du legger deg ned for hans fot.
Det var Jesus som skrev et "betalt"
med sitt dyre og hellige blod.
(1959)

HERRE FOR DEG JEG KNELER
Herre, for deg jeg kneler
gi meg et ydmykt sinn.
Dypt jeg ved korset dveler
i din smerte inn.
KOR: Jesus nå ser du meg,
syndebesmittet er jeg.
Rens meg helt i deg.
Herre, jeg ber om nåde,
kunne jeg bli som du?
Løs meg fra synd og våde,
som meg plager nu.
Å, hvor jeg lengter give,
hele mitt liv til deg.
Så at min sjel må blive
ført på hellig vei.
Jesus nå ser jeg floden,
bølgene når meg nu!
Renset jeg er i blodet,
ren i deg min Gud!

HAN KAN JO KOMME I KVELD
Mesteren sa at han kom igjen
- han kan jo komme i kveld.
Hvor vil du da være, kjære venn,
om han kom i kveld?
KOR: Han kan jo komme i kveld -
ja, han kan komme i kveld.
Ingen vet tiden når ropet oss når -
evighetsklokkene slår!
Er du rede til å gå
om han kom i kveld?
Mesteren sa at han kom i sky -
han kan jo komme i kveld.
Da skal vi løftes fra jordens dyp -
kanskje nå i kveld.
Aldri kan noen bli frelst og fri
når han har hentet sin brud.
Evig forsilde det da vil bli -
å få fred med Gud.
Hør kjære venn som er bundet i dag:
Jesus vil løse din sjel!
Da blir du rede for himlens prakt -
om han kom i kveld.

FRA GOLGATA
Fra Golgata en strøm nedflyter,
som leger alle hjertesår.
Den synd og skam og nød nedbryter,
når den i hjertet renne får.
Den flyter ut i verden vide,
fra korsets fot den veller fram.
Det blodet er fra Jesu side,
fra det Guds rene offerlam.
Vår Gud som ser hvert syndig hjerte,
alt urent som oss følge vil.
Han ser hver tåre og den smerte,
som voldes av vår angst og tvil.
Men ut fra Golgata nedstrømmer,
det rene, klare Jesu blod.
Og når vårt hjerte oss fordømmer,
vil den oss gjøre ren og god.
Den flyter ut til alle lande,
inn i hvert hjem med åpen dør.
Det er Guds kraft, den rene, sanne -
som skaper liv hvor død var før.
Og der hvor mørket nu må råde,
der vil den skape lys og sol.
Den gives kun av bare nåde -
og veller fram fra pol til pol.
(2. april 1957)

TIDA HO LID
Sjå tida ho lid,
mot kveld det snart går,
og lyset forbi -
snart mørket deg når.
Seg, har du ein stad,
du kan vera glad,
og hyggast når natta fell på?
Du lenge var fri,
du leika og lo,
men heile di tid
som syndaren stod.
Kor skal du vel stå,
når bodet deg når,
om dom over heile vår jord?
Og åra har gått
ifrå du var ung,
og hjarta har fått
ei syndebør tung.
Kor skal du vel av,
det lid mot di grav?
Å, høyr, du må nå venda om.
Ja, kom nå ikveld,
til Jesus vend om,
då vert du så sæl,
om Han du gjev rom.
Då får du ein stad,
du kan vera glad,
når Jesus ein gong ropar KOM.

JEG HØRTE OM
Jeg hørte om den synd og dom
som Jesus tok på seg.
Det naglet ble til korsets tre,
og åpnet himlens vei.
KOR: Det var for meg, for deg han gikk,
den tunge gang og smerter fikk.
Men evig seier der han vann
min kjære Frelsermann.
Jeg lenge gikk og smerter fikk
av Satans hårde slag.
Men så kom Jesus til min sjel,
å, hvilken herlig dag.
Nå tør jeg tro for Lammets blod
har helt utfriet meg.
Fra syndens mørke fengsel ut,
han åpnet frihets vei.
Nå går jeg glad mot Sions stad -
og priser Jesu navn.
Jeg snart skal bo i fred og ro
hos Gud i himmelhavn.

JESUS KALLER
Jesus kaller, kan du høre:
Gå på arbeidsfeltet ut!
Snart vil Nådens dag opphøre,
verden får et siste bud.
Selv om du må vandre ene,
møte uro, sorg og strid,
har vår Frelser ingen andre;
Han vil kraft til dagen gi.
KOR: Jesus kaller - vil du svare
ham et trofast JA i dag?
Verden kan du trygt la fare,
du skal tjene Kristi sak.
Jesus venter, han vil lede
der du villig lyder ham.
Herren selv skal alt berede
på den vei hvor han går fram.
Det er få som alt vil ofre
for Guds sak i denne tid.
Mørket ruger over jorden.
Gå da ut, og gå med flid.
Jesus krever, når han dømmer,
alt av sine her på jord.
Også det du fritt forsømmer
vil bli målt med Herrens ord.
Stå ved fanen - om alene,
la misjonen bli ditt liv.
Jesus fyller deg med varme,
la hans kors bli ditt motiv.

Eg kan ikkje anna...
Melodi: Jag kan inte rekna dem alla...
Eg kan ikkje anna enn takka
for livet som vart meg til del,
at ingen på spira mi trakka
i livet sitt mangslungne spel.
Eg kan ikkje anna enn lova
den Herre som fridom meg gav,
for livets ugløymande gåva
for nådens utøymande hav.
Eg kan ikkje annan enn opna
mi tome og skjelvande hand,
og ta imot alt det du sender
på veg mot det ovsæle land.
Eg kan ikkje anna enn vona
på nåde og miskunn og trøyst,
eg, syndar i alt, må få koma
og høyra di kjærlege røyst.
Eg kan ikkje annan enn venta
på ropet som lyder ein gong,
då Frelsaren sjølv vil meg henta
til englanes heilage song.
Eg kan ikkje anna - så hjelp meg.
Eg snublar kvar einaste dag.
Så fatig og rådlaus på villsteg
eg bed: lat meg gå i ditt lag.
Eg kan ikkje anna enn leva
i tru på det reinsande blod,
som fløymde frå Frelsarens hjarta
og vaskar meg heilkvit og god.
(juli '93).

KOR VONDT DET ER
Kor vondt det er å leva
på himmelvegen her,
å vera lys i verda,
og hjelpa den som ber.
Kor vondt det er å elska
og vera god mot dei
som trør meg litt for nere
så eg vert sur og lei.
Kor vondt det er å beda
og ynskja alle godt,
når folk ikring meg hatar
og snur seg burt så brått.
Kor vondt det er - umuleg
å halda hjarta reint.
Her inne bur det tankar
eg hatar tidleg, seint.
Kor vondt det er å vera
min kjære Frelsar lik -
eg ser mitt eige indre
så fullt av ureint svik.
Kor kan eg tru eg lever
i sanninga kvar tid,
når heile livet vitnar
om løgn og hykleri.
Då kjem ei røyst frå himlen:
sjå, eg har kjøpt deg ut.
Her ved dei såra hender
skal du få fred med Gud.
Så vart det jubeldagen:
eg takkar Han for alt:
at midt i svik og synder
er eg av nåde kalt.
(7/7-94)

Eg leva vil
1.
Eg leva vil med Jesus
den stunda eg har att,
i tru og barnsleg tilit
om deg eg grip nå fatt.
2.
Eg leva vil for Jesus
dei siste år eg har,
i bøn og still påkalling
til han, min store Far.
3.
Eg leva vil for Jesus, -
eit heilagt offer gi,
av det eg fekk på jorda.
Men Hans det nå skal bli.
4.
Eg leva vil for Jesus,
eit lite takkeord,
om det han ville ofra
for meg på denne jord.
5.
Eg leva vil for Jesus
til eg får himmelbud,
då fer eg heim til himlen,
ei æve sæl hjå Gud.
NDH 10/12-97.

Til Finn
På bryllaupsdagen 22.6.63.
Tone: Blåveispiken.
1. Me som i dag ikkje med får vera,
for me fekk høyra det altfor seint;
vil gjerne helsa og gratulera –
og du skal veta de’r ærleg meint.
2. Du gjekk og rusla på Sjernarøya
og gjorde tenest for Norges land.
For tenk – du nekta den grøne trøya,
Og ville i den sivile stand!
3. Arbeidet skifta som sol og måne
frå plantehakka til kjøkkenstell.
Når kvelden kom fekk du båten låne –
Og alltid vart det ein hugnad kveld.
4. Og folket lærde deg snart å kjenne,
dei tenkte du var som ungdom flest.
Men oppi stova på Hauge-tunet –
Me høyrde du vart ein titt-gjengd gjest.
5. Og slik det vart, tenk du fann di kjære,
som skulle verta di festarmøy.
Og nå i dag skal ho kransen bære,
Og flytta med deg frå Kyrkjeøy.
6. Så vil me ynskja når de skal starta
ein heim, at den må bli rik og god.
At alt må gjerast av heile hjarta
Så rike frukter får lov å gro.
7. Men mest av alt er vår bøn til Herren,
at Han får vera den klippegrunn
som huset står på når stormen raser –
og ikkje skjelv sjølv i dødens stund.
8. Skal me ein dag oppi himlens salar,
få feira bryllauppet med Guds Lam;
då må me draga frå jordens dalar –
la krossen lysa på vegen fram!
9. Så takk for alt ifrå me var saman,
den gilde barndom hjå far og mor.
Ha takk for alvor og skjemt og gaman -
Og lukke til med eit b a r n e – kor -! –
Nils – Bjørg. 1963.

.