Å tenk jeg hørte

Å tenk jeg hørte at du meg skapte,

Min Gud og fader i himlens land.

Men da vi syndet vi ble fortapte

Og måtte reddes fra syndens band.

Kor: Men Halleluja nå vil jeg synge,

for Jesus han er min frelsermann.

Og syndebyrden som før meg tynget

Den har han kastet bi glemslens vann.

Å tenk jeg hørte at de profeter

Som Gud oss sendte i fordums dar,

De etter troende alltid leter,

Men tenk, vi drepte dem alle har.

Å tenk jeg hørte at da det fødtes

Et barn i krybben i Betlehem,

Du ble min frelser fra da vi møttes,

Vil føre meg til Jerusalem.

Å tenk jeg hørte at arme sjeler

Forkastet har denne frelsermann.

De lever livet og helt forkaster

Den vei som fører til himlens land.

Å tenk jeg hørte at du er av dem

Som helt forkastet har Jesus Krist.

Men hør hva Jesus nå til deg taler:

Jeg vil deg frelse, det’er sant og visst.

(Mel.: Så bister kald blåser… S. 25.7. 1955.)
(Skal redigeres.)

Høyr du som lengtar

Høyr du som lengtar i livet, uro i hjarte og sinn.

Jesus deg fri kan gjera, by deg til himlen inn.

Kor: Du kan få koma, just som du er,

Koma til han som har deg så kjær.

Ta berre du opp korset

Då får du kvila her.

Høyr du som byrder må bera, tunge av synd og skam:

Jesus di hjelp vil vera, han vil deg bera fram.

Kom også du som har falle, djupast i synda så stor.

Jesus deg audmjukt kallar: Nåden er størst på jord.

(H. 9/7 1956.)