Du Bjørg!

Du Bjørg!

Eg ser…

Mel.: Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor.

1.

Eg ser deg i Guds himmel i frelseskjolen din,

og i den store vrimmel du er så rein og fin.

Du såg du var ein syndar i tankar og i ord,

Men du fekk tru på nåden som står i Herrens ord.

2.

Nå ser eg deg i skaren du syng av hjartans lyst,

om frelse av Guds nåde ved himmelrikets kyst.

Du er så glad og yndig og strålar med din krans,

og alle takkar Jesus for frelsesverket hans.

3.

Eg ser deg der du ropar til meg og alle her:

Kom, kom i denne time eg ropar og eg ber.

Her er så mange frelste, men ennå er det rom,

og heile frelsesskaren nå ropar til deg: Kom!

4.

Eg ser deg gjennom tårer og seier stilt i tru:

Eg kjem når Herren vinkar og kallar meg til Gud.

Ein himmelnøkkel fekk eg av Jesus her på jord:

Det er av berre nåde eg kjem til himlens bord.

5.

Eg stod ein dag ved grava, din siste plass på jord.

Men du har reist frå verda og syng i himlens kor.

Du hadde tunge stunder og undrast på din veg.

Nå har du vunne siger og funne evig fred.

6.

På grava står det skrive eit enkelt: Takk for alt!

For alt me fekk i livet der du var lys og salt.

Ha takk for møtestunder i alle desse år,

i teneste for Jesus, ja, det var våre kår.

(Kl. 00.15 natta til 10 jan. 2019.)

Nils Dybdal Holthe.

Å tenk jeg hørte

Å tenk jeg hørte at du meg skapte,

Min Gud og fader i himlens land.

Men da vi syndet vi ble fortapte

Og måtte reddes fra syndens band.

Kor: Men Halleluja nå vil jeg synge,

for Jesus han er min frelsermann.

Og syndebyrden som før meg tynget

Den har han kastet bi glemslens vann.

Å tenk jeg hørte at de profeter

Som Gud oss sendte i fordums dar,

De etter troende alltid leter,

Men tenk, vi drepte dem alle har.

Å tenk jeg hørte at da det fødtes

Et barn i krybben i Betlehem,

Du ble min frelser fra da vi møttes,

Vil føre meg til Jerusalem.

Å tenk jeg hørte at arme sjeler

Forkastet har denne frelsermann.

De lever livet og helt forkaster

Den vei som fører til himlens land.

Å tenk jeg hørte at du er av dem

Som helt forkastet har Jesus Krist.

Men hør hva Jesus nå til deg taler:

Jeg vil deg frelse, det’er sant og visst.

(Mel.: Så bister kald blåser… S. 25.7. 1955.)
(Skal redigeres.)

Høyr du som lengtar

Høyr du som lengtar i livet, uro i hjarte og sinn.

Jesus deg fri kan gjera, by deg til himlen inn.

Kor: Du kan få koma, just som du er,

Koma til han som har deg så kjær.

Ta berre du opp korset

Då får du kvila her.

Høyr du som byrder må bera, tunge av synd og skam:

Jesus di hjelp vil vera, han vil deg bera fram.

Kom også du som har falle, djupast i synda så stor.

Jesus deg audmjukt kallar: Nåden er størst på jord.

(H. 9/7 1956.)

Ha tru til Gud

HA TRU TIL GUD.

Tone: Å tenk på Gud.

1. Ha tru til Gud han vil deg vel,

han alltid berga vil di sjel,

om du hans ord vil høyra.

Så kom og høyr hans frelsesbud

om nåde ifrå Herren Gud.

Og du vil freden finna.

2. Ha tru til Gud i motgangstid,

når Satan freistar, Gud står bi,

og hjarta ditt han trøystar.

Og alltid når du har det tungt,

og synda deg vil slita sundt,

han alltid vil deg hjelpa.

3. Ha tru til Gud når sorgi kjem,

og alt ser motlaust ut, min ven,

i slike stunder kjem han.

Han alltid vernar deg frå fall,

å, høyr, å høyr hans stille kall:

Hjå meg du skal få kvila.

4. Ha tru til Gud i unge år,

når voni lyser ven og klår,

og du er full av gleda.

Og kjære unge ven som går

med hjarta fullt av syndesår:

Din Frelsar deg vil hjelpa.

5. Så tru på Gud i all din dag,

så lenge du får livet ha

du aldri han må svika.

Når alltid inn til han du går

i bøn, du her ei signing får,

som styrkjer deg i striden.

(Vikedal sumaren 1953 i ei tung tid.)

Eg ser deg

Jesu liv og død.

Tone: Hin time i Getsemane.

Eg ser deg nå i krybba di,

Du ligg blant høy og strå.

Så heilt uskyldig, rein og fri

Med himmelkåpa på.

Eg ser deg då dei englar tre,

og dei frå Austerland,

og rike gåver la dei ned

for deg vår redningsmann.

Eg ser deg då du reiste ut,

På flukt til framandland.

Og fattig, sjølv om du var Gud

Og allting gjera kan.

Eg ser deg gå til Golgata

Med syndebøra mi.

Den gjerning måtte du nå ha

For oss å setja fri.

Så ser eg deg då grava brast.

du vart ein himmelson.

Og ein gong kjem du att i hast

Og oppfylt vert vår von.

NDH 23.12.13.

JESUS.

JESUS.

1. Du vandret dødens vei

for den som dødsdømt var.

Du tok min straff på deg

Og syndebyrden bar.

2. Du levde som Guds Sønn

og var vårt lys på jord,

i daglig smertebønn

som frelseshøvding stor.

3. Du kommer snart igjen

og henter bruden din.

Du renset synderen

Og bar oss til deg inn.

4. Vi også leve skal

og vandre med vår venn

blant tusen englers tall

og prise Frelseren.

5. Et kors ble himmelstigen,

og troen på Guds Sønn

er svar på all vår higen

og himlens nådelønn.

ndh.

Dikt

-->

Dikt og sanger

En predikants bønn.

1. Når jeg fram for folk skal trede

med ditt ord på sannhets vei,

la min ånd bestandig bede

mer og mer om lys fra deg.

2. La meg aldri gå med ordet

uten først og hente kraft;

nyte mat fra nådebordet,

drikke av din himmelsaft.

3. Lær meg du å ydmyk være

under din den sterke hånd,

så et budskap jeg kan bære,

ledet av din Hellig Ånd.

4. Amen, amen - hør din due

når den sukker i sin nød.

La da hjertet deg få skue

der du lir en synders død.

5. Herre, vis meg hjertenøden

hos det folk jeg møte får:

at de vandrer imot døden -

nærmere hver dag som går.

Ref. Å, min Jesus, la meg lede

noen sjeler hen til deg!

Det vil engleskaren glede

når de finner frelsens vei.

EN STILLE JULENATT

En stille julenatt han kom

- uskyldig, født på jord.

Det onde fikk en evig dom,

og Han ble konge stor.

Han kom med englesang og fred

inn i et fattig hjem.

Han kom med trøst til de som stred,

et håp ble tent hos dem.

Han fikk en krybbe i en stall

den første gang han kom.

Og siden ofte med sitt kall

han ber om bedre rom:

Han ber om hjerterom hos deg,

som svak og syndig går.

Han banet har en hellig vei -

på den du vandre får.

Fra krybben ledes barnet hen

til kors og tornekrans.

Det målet var for Frelseren:

Å dø i seiersglans.

TA TID TIL

Ta tid til å lese,

ta tid til å be,

ta tid til å være

i stillhet på kne.

Ta tid til å tenke,

ta tid til å se,

ta tid til å vente

i stillhet på kne.

Ta tid til å lytte,

bli fylt av Guds fred.

Ta tid til å hvile

i stillhet på kne.

Ta tid til å leve -

og lev for Jahve.

Ta tid til å virke

i stillhet på kne.

(1977)

J O N A S B O K

Kallet (kap. 1, 2-3).

(1976-77)

Herre, la meg rømme

bort fra kallets offervei.

Veien bort fra Herrens åsyn kjennes ofte lett.

Kjødets lyst og vilje

bort fra kallet lokker meg.

Kallets skjulte smerte gjør meg motløs, vred og trett.

Hvorfor, Herre, skal jeg

gå i ørkesand min vei?

Hvorfor gå mot Østen for å rope dom og ve?

Hvorfor kan jeg ikke

tale kjærlig, ømt om deg?

Hvorfor ikke eie kallets frihet, kallets fred?

Herre, jeg vil gjerne

følge deg på kallets sti.

Jeg vil høste frukter, bære inn de hundre foll.

Fordrer du, o Herre,

at det koster alt å bli

sendebud, og tåle kallets pine, kallets sold?

La meg være, la en

annen bære kallets kval.

La meg være, la en bedre følge deg mot øst.

Visst jeg ville følge

deg, men ei i trengslens dal.

La meg være. La en annen være Herrens røst.

Bønn (kap. 2).

Jeg ropte til Gud i min ytterste nød,

og ropet steg opp ifra dødsrikets skjød.

Og tenk at han svarte og reddet meg ut.

Han hørte min røst, Han, den Hellige Gud.

Du kastet meg ned i det dypeste hav,

hvor vannstrømmer bruste omkring meg og gav

mitt hjerte og tanke en forsmak på Hel,

når brenningens bølger gikk over min sjel.

Jeg tenkte at du hadde helt støtt meg bort.

Du straffer meg strengt for den synd jeg har gjort.

Du vil ikke se meg og ta meg til deg.

Du støter meg ut på fortapelsens vei.

Da vannene omringet meg på mitt sted,

til fjellenes grunnvollers dyp seg jeg ned,

og jorderiks bommer var lukket for meg.

Men Herre, du førte mitt liv opp til deg.

Da sjelen min vannsmektet dypt i min hu,

du støtte meg bort fra ditt åsyn, o Gud.

Da så jeg en lysstr åle vinke til meg:

jeg atter skal skue ditt tempel hos deg.

I verden er mange som holder seg til

de hedenske avguders syndige spill.

De svikter, forlater din miskunnhet, Gud,

mens, Herre, jeg ofrer og holder ditt bud.

Du hørte min bønn og du frelste min sjel,

jeg takker for alt som du gjorde så vel.

Min bønn nådde fram til ditt hellige sted.

Av nåde du frelste, din nåde, Jahve.

Kongens dekret. (kap. 3, 6-10).

For Ninives konge ble saken gjort kjent.

Han stod opp fra tronen

og la av seg kronen.

Han skjønte: et budskap fra Herren var sendt.

I aske og sekk satt han dag etter dag.

Han ventet en dommer.

Han visste: det kommer

når folket lar synden bli hjertets behag.

Da sendte han påbud til hele sitt land:

Mitt råd har befestet,

profeten som gjestet

oss, sikkert må være en gudenes mann!

Vårt påbud skal gjelde for alle, enhver:

De må ikke spise,

men ydmykhet vise,

og kle seg i sekk slik at Herren dem ser.

Og nå må de rope til Gud av all makt,

fra ondskap seg vende,

all urett bekjenne,

og angre den synd de har gjort eller sagt.

Hvem vet? kanskje Herren vil angre sin dom?

Sin brennende vrede

han ville berede

sitt folk, kan bli endt, og Gud selv vende om?

Gud Herren alene kan avverge det

som venter en synder.

For ordet forkynner

fortapelsens evige, brennende ve.

(1976).

Livets største under.

Livets største under har jeg opplevd i min sjel

da jeg kom til Jesus med min synd.

For han frelste meg og gjorde alle ting så vel,

da jeg kom til Jesus med min synd.

KOR: Da jeg kom til Jesus

da jeg kom til Jesus med min synd.

Livets største under jeg opplevde i min sjel

da jeg kom til Jesus med min synd.

Livets største under, det er frelsen ifra Gud,

da han sendte Sønnen ned til jord.

For han elsket meg og valgte meg til Sønnens brud,

det var bare nåde, nåde stor.

Livets største under, det skal skje med meg til sist,

når jeg herfra jordelivet drar.

Da til Himlens skjønne land jeg går, det vet jeg visst.

Evig lykke hos min Gud jeg har.

Livets største under, jeg må synge det til deg:

Du av bare nåde kan bli frelst.

Livets største under er for deg på syndfull vei -

frelsen er for alle, hvem som helst.

KOR: Om du går til Jesus

om du går til Jesus med din synd.

Livets største under du opplever i din sjel -

om du går til Jesus med din synd.

(7. juni 1958.)

I BUNNLØS GJELD

I bunnløs gjeld til Gud jeg stod og øynet ingen vei,

som flyktning jeg i verden drog, hvorenn jeg vendte meg.

Hvor skal jeg hen med denne nød, hvor skal jeg finne livets brød?

I verdens ørkenland der er ei mat for sjelen mer.

I bunnløs gjeld - å for en lodd å drages med på jord.

Den tynger stadig sjelen ned, er større enn jeg tror.

Det tar min lyst og glede bort, når jeg får se hva jeg har gjort.

Og sjelen fylles mer av gru - når jeg er nærmest Gud.

I bunnløs gjeld på jorden her er intet mot å stå,

til regnskap for min Gud som ser - og ned mitt øye slå.

Først da går synet riktig opp, at alt i meg fra tå til topp,

er bare synd og skyld og skam, som håner det Guds lam.

I bunnløs gjeld - å for en gru å stå for Gud en dag,

å vite vite seg fordømt av ham som kjenner hjertets sak.

Det kan ei tolkes her med ord, og ei oppleves på vår jord.

Men først ved dommen stor en dag vi rett får se vår sak.

I bunnløs gjeld - det var min lodd - da jeg i verden var.

Men frelserarmen har meg nådd, den frihetsbrevet bar.

Hvor stort å høre dette bud: "Du står for Gud som Lammets brud;

Og alt tilregnet ble Guds Sønn - han tok din syndelønn!"

Å, HVOR GODT...

Å, hvor godt,

jeg fikk komme til Jesus en dag,

med min synd og min skam,

til det blødende lam.

Og fikk se, hvor han led -

for å ordne min evighets sak.

Å, hvor godt -

å få komme med alt det jeg bar,

jeg fikk legge det ned,

ved forsoningens tre;

og så fri, stemme i,

jubelsangen for frelsen jeg har.

Å, hvor godt

midt i stormen å hvile hos ham,

være fri ifra alt,

fordi han har betalt,

kunne si: Jeg er fri!

fordi synden ble lagt på Guds lam.

Å, hvor godt

å få vite at frelsen står fast,

selv om venner går bort,

og jeg lite får gjort;

da å se - på det tre,

der hvor hjertet til Frelseren brast.

DEN LØSENDE KRAFT.

Det er kraft i det hellige blod

som går ut ifra Frelserens sår.

Det kan løse og gjøre deg god,

om i dag du til Frelseren går.

KOR: Denne løsende kraften er her.

Den kan løse fra Satans bedrag,

denne løsende kraften er her.

I min Bibel fortelles om en

som var bundet i Satans bedrag.

Atten år under sykdom og men,

men befriet på sabbatens dag.

Da vår Mester til himmelen for,

gav han løfte til alle om kraft.

For han ønsker at alle på jord,

skal få del i den løsende kraft.

Du må komme til Jesus i dag

å få kjenne den frelsende makt.

Han skal fri deg fra syndens bedrag.

Det er sant det som Jesus har sagt!

Både synder og skyld kan han ta

om du legger deg ned for hans fot.

Det var Jesus som skrev et "betalt"

med sitt dyre og hellige blod.

(1959)

HERRE FOR DEG JEG KNELER

Herre, for deg jeg kneler

gi meg et ydmykt sinn.

Dypt jeg ved korset dveler

i din smerte inn.

KOR: Jesus nå ser du meg,

syndebesmittet er jeg.

Rens meg helt i deg.

Herre, jeg ber om nåde,

kunne jeg bli som du?

Løs meg fra synd og våde,

som meg plager nu.

Å, hvor jeg lengter give,

hele mitt liv til deg.

Så at min sjel må blive

ført på hellig vei.

Jesus nå ser jeg floden,

bølgene når meg nu!

Renset jeg er i blodet,

ren i deg min Gud!

HAN KAN JO KOMME I KVELD

Mesteren sa at han kom igjen

- han kan jo komme i kveld.

Hvor vil du da være, kjære venn,

om han kom i kveld?

KOR: Han kan jo komme i kveld -

ja, han kan komme i kveld.

Ingen vet tiden når ropet oss når -

evighetsklokkene slår!

Er du rede til å gå

om han kom i kveld?

Mesteren sa at han kom i sky -

han kan jo komme i kveld.

Da skal vi løftes fra jordens dyp -

kanskje nå i kveld.

Aldri kan noen bli frelst og fri

når han har hentet sin brud.

Evig forsilde det da vil bli -

å få fred med Gud.

Hør kjære venn som er bundet i dag:

Jesus vil løse din sjel!

Da blir du rede for himlens prakt -

om han kom i kveld.

FRA GOLGATA

Fra Golgata en strøm nedflyter,

som leger alle hjertesår.

Den synd og skam og nød nedbryter,

når den i hjertet renne får.

Den flyter ut i verden vide,

fra korsets fot den veller fram.

Det blodet er fra Jesu side,

fra det Guds rene offerlam.

Vår Gud som ser hvert syndig hjerte,

alt urent som oss følge vil.

Han ser hver tåre og den smerte,

som voldes av vår angst og tvil.

Men ut fra Golgata nedstrømmer,

det rene, klare Jesu blod.

Og når vårt hjerte oss fordømmer,

vil den oss gjøre ren og god.

Den flyter ut til alle lande,

inn i hvert hjem med åpen dør.

Det er Guds kraft, den rene, sanne -

som skaper liv hvor død var før.

Og der hvor mørket nu må råde,

der vil den skape lys og sol.

Den gives kun av bare nåde -

og veller fram fra pol til pol.

(2. april 1957)

TIDA HO LID

Sjå tida ho lid,

mot kveld det snart går,

og lyset forbi -

snart mørket deg når.

Seg, har du ein stad,

du kan vera glad,

og hyggast når natta fell på?

Du lenge var fri,

du leika og lo,

men heile di tid

som syndaren stod.

Kor skal du vel stå,

når bodet deg når,

om dom over heile vår jord?

Og åra har gått

ifrå du var ung,

og hjarta har fått

ei syndebør tung.

Kor skal du vel av,

det lid mot di grav?

Å, høyr, du må nå venda om.

Ja, kom nå ikveld,

til Jesus vend om,

då vert du så sæl,

om Han du gjev rom.

Då får du ein stad,

du kan vera glad,

når Jesus ein gong ropar KOM.

JEG HØRTE OM

Jeg hørte om den synd og dom

som Jesus tok på seg.

Det naglet ble til korsets tre,

og åpnet himlens vei.

KOR: Det var for meg, for deg han gikk,

den tunge gang og smerter fikk.

Men evig seier der han vann

min kjære Frelsermann.

Jeg lenge gikk og smerter fikk

av Satans hårde slag.

Men så kom Jesus til min sjel,

å, hvilken herlig dag.

Nå tør jeg tro for Lammets blod

har helt utfriet meg.

Fra syndens mørke fengsel ut,

han åpnet frihets vei.

Nå går jeg glad mot Sions stad -

og priser Jesu navn.

Jeg snart skal bo i fred og ro

hos Gud i himmelhavn.

JESUS KALLER

Jesus kaller, kan du høre:

Gå på arbeidsfeltet ut!

Snart vil Nådens dag opphøre,

verden får et siste bud.

Selv om du må vandre ene,

møte uro, sorg og strid,

har vår Frelser ingen andre;

Han vil kraft til dagen gi.

KOR: Jesus kaller - vil du svare

ham et trofast JA i dag?

Verden kan du trygt la fare,

du skal tjene Kristi sak.

Jesus venter, han vil lede

der du villig lyder ham.

Herren selv skal alt berede

på den vei hvor han går fram.

Det er få som alt vil ofre

for Guds sak i denne tid.

Mørket ruger over jorden.

Gå da ut, og gå med flid.

Jesus krever, når han dømmer,

alt av sine her på jord.

Også det du fritt forsømmer

vil bli målt med Herrens ord.

Stå ved fanen - om alene,

la misjonen bli ditt liv.

Jesus fyller deg med varme,

la hans kors bli ditt motiv.

Eg kan ikkje anna...

Melodi: Jag kan inte rekna dem alla...

Eg kan ikkje anna enn takka

for livet som vart meg til del,

at ingen på spira mi trakka

i livet sitt mangslungne spel.

Eg kan ikkje anna enn lova

den Herre som fridom meg gav,

for livets ugløymande gåva

for nådens utøymande hav.

Eg kan ikkje annan enn opna

mi tome og skjelvande hand,

og ta imot alt det du sender

på veg mot det ovsæle land.

Eg kan ikkje anna enn vona

på nåde og miskunn og trøyst,

eg, syndar i alt, må få koma

og høyra di kjærlege røyst.

Eg kan ikkje annan enn venta

på ropet som lyder ein gong,

då Frelsaren sjølv vil meg henta

til englanes heilage song.

Eg kan ikkje anna - så hjelp meg.

Eg snublar kvar einaste dag.

Så fatig og rådlaus på villsteg

eg bed: lat meg gå i ditt lag.

Eg kan ikkje anna enn leva

i tru på det reinsande blod,

som fløymde frå Frelsarens hjarta

og vaskar meg heilkvit og god.

(juli '93).

KOR VONDT DET ER

Kor vondt det er å leva

på himmelvegen her,

å vera lys i verda,

og hjelpa den som ber.

Kor vondt det er å elska

og vera god mot dei

som trør meg litt for nere

så eg vert sur og lei.

Kor vondt det er å beda

og ynskja alle godt,

når folk ikring meg hatar

og snur seg burt så brått.

Kor vondt det er - umuleg

å halda hjarta reint.

Her inne bur det tankar

eg hatar tidleg, seint.

Kor vondt det er å vera

min kjære Frelsar lik -

eg ser mitt eige indre

så fullt av ureint svik.

Kor kan eg tru eg lever

i sanninga kvar tid,

når heile livet vitnar

om løgn og hykleri.

Då kjem ei røyst frå himlen:

sjå, eg har kjøpt deg ut.

Her ved dei såra hender

skal du få fred med Gud.

Så vart det jubeldagen:

eg takkar Han for alt:

at midt i svik og synder

er eg av nåde kalt.

(7/7-94)

Eg leva vil

1.

Eg leva vil med Jesus

den stunda eg har att,

i tru og barnsleg tilit

om deg eg grip nå fatt.

2.

Eg leva vil for Jesus

dei siste år eg har,

i bøn og still påkalling

til han, min store Far.

3.

Eg leva vil for Jesus, -

eit heilagt offer gi,

av det eg fekk på jorda.

Men Hans det nå skal bli.

4.

Eg leva vil for Jesus,

eit lite takkeord,

om det han ville ofra

for meg på denne jord.

5.

Eg leva vil for Jesus

til eg får himmelbud,

då fer eg heim til himlen,

ei æve sæl hjå Gud.

NDH 10/12-97.

Til Finn

På bryllaupsdagen 22.6.63.

Tone: Blåveispiken.

1. Me som i dag ikkje med får vera,

for me fekk høyra det altfor seint;

vil gjerne helsa og gratulera –

og du skal veta de’r ærleg meint.

2. Du gjekk og rusla på Sjernarøya

og gjorde tenest for Norges land.

For tenk – du nekta den grøne trøya,

Og ville i den sivile stand!

3. Arbeidet skifta som sol og måne

frå plantehakka til kjøkkenstell.

Når kvelden kom fekk du båten låne –

Og alltid vart det ein hugnad kveld.

4. Og folket lærde deg snart å kjenne,

dei tenkte du var som ungdom flest.

Men oppi stova på Hauge-tunet –

Me høyrde du vart ein titt-gjengd gjest.

5. Og slik det vart, tenk du fann di kjære,

som skulle verta di festarmøy.

Og nå i dag skal ho kransen bære,

Og flytta med deg frå Kyrkjeøy.

6. Så vil me ynskja når de skal starta

ein heim, at den må bli rik og god.

At alt må gjerast av heile hjarta

Så rike frukter får lov å gro.

7. Men mest av alt er vår bøn til Herren,

at Han får vera den klippegrunn

som huset står på når stormen raser –

og ikkje skjelv sjølv i dødens stund.

8. Skal me ein dag oppi himlens salar,

få feira bryllauppet med Guds Lam;

då må me draga frå jordens dalar –

la krossen lysa på vegen fram!

9. Så takk for alt ifrå me var saman,

den gilde barndom hjå far og mor.

Ha takk for alvor og skjemt og gaman -

Og lukke til med eit b a r n e – kor -! –

Nils – Bjørg. 1963.

.